Drammens Tidende, 27. april 2019
Av Sara Myrnes
Foto: Tore Sandberg
En utrolig utsikt over Drammensfjorden: – Det er følelsen av å være tett på naturen vi ønsket å kjenne på. Marit Solum Smaaskjær turte å ta et steg ut av sin trygge havn i reklamebransjen og satse på et liv som kunstner, samtidig kjøpte familien tomt på Kniveåsen og flyttet etter hvert fra Ekeberg.
I mange år bodde familien på fire i et hus på Ekeberg. Marit er selv fra Konnerud, men at det var tilbake til Drammen hun skulle enda opp var litt tilfeldig. For det var ikke by som var det viktigste når familien skulle finne et nytt hjem. Det var nærheten til naturen. Vann og skog. Muligheten til å kunne gå tur med hunden på et annet underlag enn asfalt. Bli inspirert av vær og vind, lyset mellom greinene og blomstene som kjemper seg opp gjennom det grønne underlaget i skogen.
For 8 år siden ble tomta på Kniveåsen terrasse kjøpt. Drømmetomta. Høyt opp i byggefeltet, en unik utsikt over Drammensfjorden, og på baksiden lå Marits drøm. Skogen.
– Jobben min går ut på å jobbe med naturen, formidle det jeg ser og opplever og samtidig er jeg veldig glad i å gå på ski og å gå turer med hunden vår Viva, forteller Marit.
Selv om 8 år har gått siden tomta ble kjøpt, har familien bare bodd i deres nye hjem i 3 år.
– Vi brukte lang tid på å bygge huset, vi hadde ikke noe hastverk, sier Marit og forteller videre at de leide inn et arkitektfirma for å hjelpe de med å huset og å utnytte tomta mest mulig.
Det var viktig for Marit og ektemannen Geir at det ikke skulle være tydelige skiller mellom ute og inne. I det vi kommer opp trappa til andre etasje er det en vill utsikt som møter oss, den blå Drammensfjorden på den ene siden og den litt mørkere skogen på baksiden. Det er store vindusflater på både fram- og bakside, og følelsen av at man kan se gjennom huset er til stede.
– Det er den følelsen av å være tett på naturen vi ønsket å kjenne på, forteller Marit.
Komfort over merke
For å utnytte tomta på best mulig måte, er huset bygd med mye forskjellige vinkler. Men det var ikke alt Marit og Geir hadde tenkt på da de gikk for denne løsningen.
– Det er jo veldig vanskelig å møblere skråvegger og få det til å se fint ut. Både senga vår og sofaen i kjellerstua har vi flyttet på utallige ganger for å få det til best mulig, men nå har vi vent oss litt mer til at ikke alt er 100 % rett, ler Marit.
Prosjektet om et nytt hjem endte med et hus på om lag 350 m² Det meste av møbler ble kjøpt inn nytt, men en familiekjærlighet ble med fra huset på Ekeberg og til huset på Kniveåsen Terrasse. Nemlig kjellerstua.
– Jeg tror faktisk det er kjellerstua som er favoritten til jentene, det er jo sånn at man liker ikke alt som er nytt når man er barn, men holder fast ved det som er nært og kjært, forteller Marit om døtrene på 10 og 14 år.
Selv er ikke Marit veldig opptatt av interiør, men mer funksjonalitet og kvalitet.
– Jeg ønsker at ting skal vare, være komfortabelt og fungere, det er det viktigste for meg når jeg kjøper møbler, ikke hvilket merke det er sier Marit.
At brukervennlighet og varighet er viktig vises både utvendig og innvendig. For på husets utside er det Kebony som kler veggene, som med svært lite vedlikehold, skal holde i 30 år. I husets underetasje er derimot betong i hele gangen og kjellerstuen.
– Min far var murer, så jeg har alltid hatt en kjærlighet for betong og jeg synes det er skikkelig fint, sier Marit muntert mens hun viser oss rundt i underetasjen.
Den nye jobben
Når Marits arbeidsdag starter er det til husets tredje etasje hun går. Da får klesvasken være, oppvasken stå og husets ellers vanlige oppgaver får vente. Å jobbe hjemmefra krever selvdisiplin, skal vi tro Marit.
– Jeg koker kaffe, heller det på en termos og tar det med meg opp. Da er arbeidsdagen i gang og alt annet må ligge, sier Marit.
At Marit skulle gå kunstens vei har ikke alltid vært selvsagt. Det tok over 20 år med andre jobber før hun tok et valg som endret mye. For etter over to tiår med jobbing i reklamebransjen med skisser, kundeutvikling og jobbing på pc, så ønsket hun en endring. Følge en drøm.
Marit begynte på en toårig bildekunstutdanning på Nydalen kunstskole, etterfulgt av et år med veiledning. Nå jobber hun som kunstner på fulltid og er samtidig lærer en dag i uka på kunstskolen og holder kurs i helgene.
– Jeg ville aldri vært foruten all erfaring jeg fikk fra reklamebransjen, men er glad jeg turte å satse på kunsten, forteller Marit smilende.
Vi følger Marit de 16 trappetrinnene opp fra stua til jobben. Det er ikke den samme ryddige stilen som møter oss der. Lag på lag med ferdige og halvferdige bilder, nye verk på både gulv og vegg, samt. alle de forskjellige redskapene tyder på at det er mye kreativitet som er i omløp i denne etasjen.
Det var ingen tvil om at det nye huset måtte inneholde et atelier, og tredje etasje ble forbeholdt kunsten.
– Det har allerede begynt å bli for lite for meg, så jeg må se etter et lite sted å leie i tillegg, sier Marit, mens hun videre forteller at det er lagringsplassen som er det største problemet.
